På Stjernåsen, syd for Emmerstadbukta, ligger en militær siktepost fra begynnelsen av 1900-tallet. Dette var én av fire såkalte oreogtafstasjoner som var en del av forsvarsverket rundt Oscarsborg.
En orograf er en avstandsmåler som tidligere ble brukt av kystartilleriet. Den ble utviklet i 1886 av senere oberst og forsvarsminister Georg Stang. Stang utviklet i alt 3 versjoner av orografen. Den ble senere videreutviklet av oberst Birger Eriksen
Orograf var et sikteintrument som gjorde det mulig å følge et bevegelig sjømål og kartlegge dets posisjoner. Disse opplysningene ble deretter rapportert videre til dem som kunne betjene kanonene på nærmeste festning. På bakgrunn av opplysningene kunne kanonene stilles inn mot for eksempel fientlige fartøy. Ved å plassere siktestasjonene høyt i landskapet kunne det gjøres ganske nøyaktige peilinger selv på store avstander.
Orografen
I utgangspunktet består orografen av en enkel kikkert med trådkors og gradskiver. Når en kjenner orografens høyde over havet, sikter på målet og avleser vinkelen ned mot målet kan en regne ut avstanden fra orografen til målet. For å bedre nøyaktigheten bør en korrigere for den aktuelle vannstanden. Til å begynne med ble dette arrangert slik at en nivåmåler ble innrettet i vannkanten på en slik måte at den kunne sees fra orografen i kikkert. Senere ble det utviklet elektriske overføringsmetoder til en nivåmålestasjon som pr telefon informerte orografene i nærområdet.
Historikk
1907-08 Oppført som en av fire ytre orografstasjoner; de øvrige på Elton, Barlinås og Sonsås. Stasjonene stod i telefonisk forbindelse med Kaholmene og kunne derfor direkte innrapportere fientlige skips posisjoner
1910 Grunn til orografstasjonen (1daa) ble skilt ut fra Tofte CelluloseFabriks eiendom. Grensene ble markert med jernbolter.
1914-18 Stasjonen var besatt under hele nøytralitetsvakten.
Hytte for stasjonskommandøren oppført på en fjellknaus på nordre del av Stjernås.
1940 Stasjonen var bemannet med en fenrik og fire menige natten til 9. april. Herfra ble det klokken 04:02 meldt at tre kryssere og to mindre fartøyer passerte stasjonen.
1940-45 Tyskerne benyttet seg stadig av stasjonen. H. Kissing skriver: «Dem Peilstand Filtvedtt gegenüber, auf der anderen Seite der Oslofjords, entstand ein zweiter, bei Stjernaasen gelegener Peilstand, der in die Zusammenarbeit zwischen Oscarsborg und Filtvedt eingeschaltet wurde»
Etter 1945 Stasjonen overfødiggjort av nye siktemetoder
1990-tallet En avtale om vedlikehold av stasjonen inngått med Vestby Historielag
9. april 1940
Den 9. april klokken 0015 varslet oberst Eriksen på Oscarsborg politimesteren i Drøbak, som iverksatte evakuering av byen. Kl 0100 hadde kommandanten en samtale med major Færden på Bolærne. Man antok at de inntrengende krigsskipene måtte være tyske eller engelske. Klokken 0200 holdt regjeringen møte, og den var da klar over at angrepet var tysk, men det ble ikke gitt beskjed om dette til Oscarsborgs kommandant. Klokken 0338 meldte Filtvet at to større, mørklagte fartøyer hadde passert, og at en ombord i vaktbåten Furu, som var så nær den tyske flåtegruppen at de holdt på å kollidere, hadde hørt tysk tale ombord. Klokken 0400 fikk kommandanten melding fra Stjernås om at tre kryssere og to mindre fartøy hadde passert 0358. Klokken 0418 ble det meldt fra Drøbak at fem skip, ett stort i tet og fire mindre påfølgende, var på vei innover.
Hovedkonstruksjon
Stasjonen ligger på toppen av Stjernåsen i Vestby.
Instrumentsøylens overkant (finnes ikke i dag) befant seg 62,074 moh. Stasjonen er delvis utsprengt i fjell og delvis murt. Brystvernet utgjøres dels av bruddstensmur, dels av grunnfjell. Stasjonsrommet er et mursteinshus med overhellende pulttak. Veggene består av enstensmu, taket av kraftige I-jern som understøtter et ca 1/2 m tykt betongdekke. Dekket er forbundet med brystvernet og sidemurene som er utført i blokkbetong. På bakveggen (mot nord) er det en ytre jerndør og en indre tredør samt et vindu i jernramme. Stasjonsrommet har en frunnflate på 3,0 x 2,5 meter. På betonggulvet har det stått en 0,5 x 0,5 m instrumentsøyle og en vedovn. Rommet har opprinnelig vært kledd med 1″ panel. Sikteåpningene er dekket av metallskodder. Over nedskjæringen bak inngangen har det tidligere vært en provisorisk overdekking av bølgeplater. Mellom stasjonsrommet og fjellet er det ca 20 cm bredt luftskikt for ventilasjon.
